Skogstur

Skogstur 

Foto: Tinje Pedersen Steen

Neste tur på menyen for klassen var i denne omgang en fem dagers skogstur, der målene for turen var å få kjennskap til tradisjonelle måter å lage mat på, bo i naturen uten telt, få kunnskap om friluftsaktiviteter og opplegg i skogen og erfare en solo overnatting. I løpet av de tre første dagene fikk vi veiledning fra andreklassingene som viste oss blant annet et par forskjellige måter å tilberede måt på ved hjelp av åpen flamme og steiner. De siste dagene ble en egenferd etter turplan med laget som var tildelt. I dette innlegget vil jeg ta for meg både kokegrop og sjusteinsovn som tema, i tillegg til noen ord om allemannsretten og sporløs ferdsel.

Fornøyde gutter som har fått fyr nedi kokegropen. Foto: Tinje Pedersen Steen.

Kokegrop

For å lage en kokegrop er et av forutsetningene at man har en spade for å lage en grop. Gropen må kunne være stor nok til å romme steiner som man skal legge i bunn og på sidene, i tillegg til å kunne legge maten man vil tilberede i gropen. Man starter å lage gropen ved at man graver opp en matte av torv eller lignende som man kan bruke som lokk til senere. Når gropen er cirka en knehøyde dyp og steinene er på plass kan man fyre i gang et bål nedi kokegropen og la den brenne skikkelig sammen med mindre (en knyttneve tykke og helst runde) steiner. Når bålet har brent helt ned kan man fjerne steinene og det som skulle være igjen av det nedbrente bålet, for å så legge innpakket mat sammen med de mindre varme steinene. Man kan la seg benytte av bjørkenever, store blader, vått avispapir  eller folie for å pakke inn maten . Så er det bare å legge på lokket og legge på jord til man ikke kan se at det siger røyk opp fra bakken slik at den holder godt på varmen fra de varme steinene (Bischoff & Mytting, 2018).

Bålet brenner skikkelig. Foto: Tinje Pedersen Steen.

Sjusteinsovn

I forhold til kokegrop er dette i min erfaring en raskere måte å tilberede mat på, så lenge du har tilgang på steiner som er brukelig til til sjusteinsovn selvfølgelig. Et av forutsetningene for å kunne lage denne ovnen er at man finner flate, store og rektangulære steiner. I en sjusteinsovn er det sju steiner som vil bli brukt til å konstruere en ovn, men siden det ikke alltid er like lett å finne perfekte steiner så hender det at man bruker flere steiner. Du starter med å legge to steiner parallelt  ved siden av hverandre for å så legge en steinhelle over. I følge Bischoff & Mytting (2018) så er det viktig at denne steinhellen er om lag 3- 6 cm tykk. Er den for tynn har den lett for å sprekke under intens varme, er den for tykk vil det ta lang tid før den blir skikkelig varm. I kammeret under denne hellen vil bålet være, så det er veldig kjekt om det kammeret får nok tilgang på oksygen slik at det brenner godt. Over steinhellen vil selve ovnen være. Ved å legge to steiner parallelt igjen oppå hellen for å så legge enda en steinhelle på toppen, er det bare å legge den siste store steinen bak så er sjusteinsovnen konstruert. I kammeret der baksten skal inn, er det fint å tette til med jord og leire slik at ovnen holder  godt på varmen. Det er også fullt mulig å lage sjusteinsovnen inntil en fjellvegg, da vil man slippe å lete etter en stor og flat stein man trenger til baksiden av ovnen (Moe, u.å.).

Figur 1. Illustrert sjusteinsovn av Moe, Nicolay. Hentet fra https://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=1399355

Sporløs ferdsel?

Siden jeg tar opp temaet kokegrop og sjusteinsovn tenker jeg umiddelbart at det er viktig at jeg deler litt kunnskap om allemannsretten og sporløs ferdsel i naturen. Det er veldig få land i verden som deler den samme retten vi i Norge har til å fritt vandre i utmarken (allemannsretten), og med det så følger det med et ansvar om sporløs ferdsel slik at kommende generasjoner kan oppleve det samme som vi kan. Allemannsretten er fra gammelt av når naturen var en livsnødvendig ressurs for allmenheten, så lenge ressursene var tilstrekkelig for alle, skulle alle ha rett til dem (Bischoff & Mytting, 2018). Dette ga da grunnlaget for den retten vi har i dag til å kollektivt bruke og ferdes i naturen (Bischoff & Mytting, 2018).  Sporløs ferdsel handler mye om respekt. Respekt for grunneiere som eier området, for naturen og de som lever der og ikke minst for de turgåerne som skal på tur etter deg. Generelt sett så handler det bare om at du skal rydde opp etter deg, legge igjen minst mulig spor, forbruke minst mulig av naturen og ta med deg mest mulig av det du tok med ut på tur. Det vil si at hvis du har laget en kokegrop eller en sjusteinsovn, er det viktig å legge tilbake steinene og jorden som er brukt slik at det ikke ser ut som noen har vært der (Bischoff & Mytting, 2018).


Dette er noen fine tradisjonelle måter å lage mat på og som er veldig gøy å holde på med når man først er ute i naturen. En annen måte å se denne aktiviteten på er at man utfordrer en gruppe mennesker til å samarbeide slik at man skaper en mulighet for å bli bedre kjent med hverandre. Maten vi lagde i kokegropen ble helt fantastisk, spesielt etter arbeidet vi hadde lagt i den sammen som gruppe. Jeg valgte å lage bakte søtpoteter med noe fyll jeg hadde tilbredt hjemme på forhånd.  Steketid for de ulike rettene vil variere ut ifra hva du skal varme og hvor varmt det er i ovnen, men store kjøttstykker trenger gjerne en del tid (Bischoff & Mytting, 2018). Når det gjelder bakst (spesielt pizza) så er kanskje sjusteinsovnen noe bedre egnet, men etter min mening så er det bare litt kreativitet som skal til så går det meste.

Dette er noen aktiviteter som jeg vil anbefale til en som kanskje planlegger en tur i skogen og er på utkikk etter noe å gjøre mens man er på tur. I såfall ønsker jeg deg god tur og lykke til med matlagingen!

Kildereferanse:


Moe, Nicolay. (u.å.) Sjusteinsovn. Hentet fra https://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=1399355 den 21.10.18

Mytting, Ivar & Bischoff, Anette. (2018) Friluftsliv. Oslo: Gyldendal.